Altetavle: 1742, "Kristus på korset", kopi av den gamle altertavlen i Vår Frelsers kirke Oslo, utført av Gert Isaksen og Johan Jørgen Skram. Prekestol: 1740. Døpefont: 1926, tegnet av arkitekt Meyer, utført av Håkon Nesset. Orgel: 1963, 5 st. Norsk Orgel og Harmoniumfabrikk, Snertingdal. Kirkeklokker: 1769, M.C. Troschel. inskripsjon: "Soli Deo gloria M. Fesit M.C.T. Glocken Gieser. denne klokken er gitt af gaarden Solliens oppsittere i Østerdalen bekostet og støpt i København anno 1769." Alterduk: 1975, Liv Haugen Evenstad. Messehagler: 1 fra 1800, 2 fra 1988, Liv Haugen Evenstad. Kilde: "Våre kirker - Norsk kirkeleksikon"
Sollia var i tidligere tider et anneks under Ringebu kommune, eget prestegjeld fra 1862 og egen kommune fra 1868. Fra 1965 slått sammen med Stor-Elvdal kommune. Solliens innbyggere måtte gå den lange vegen til Ringebu, for å få utført sine kirkelige handlinger. Dette var en lang og farefull veg, og det måtte til slutt et privat initiativ til for å få bygget denne vakre kirken.
Det var eieren av Solligarden Engebret Jonsen Sollien som gikk i bresjen, og fikk satt opp bygget. Den er opp igjennom årene påbygd, og forandret i flere omganger. Den er innvendig rikt dekorasjonsmalet, og er generelt vel tatt vare på. Utvendig er det i den senere tid gravplassen blitt utvidet, og et nytt sidebygg har blitt oppført.
Denne kirkens historie er skrevet av kirkens omviser Knut Haugland i forbindelse med 250 års jubileet i 1988.
Sollia kilder:
* "Solliens historie" av sogneprest i Sollia 1883-1921. Carl Lassen, utgitt i 1921.
* "Sollia kirke 1738-1988, 250 års historie" skrevet av Knut Haugland.
* "Sollia 1" Bygdebok for Sollia skrevet av Bjørn Brænd. Utgitt i 1989. (ISBN 82-90346-17-4)
Kilde: Stor-Elvdal historielag, www.slektsgarden.no
Sollia kirke ligger i den vesle fjellbygda ved foten av Rondane, og er en liten laftet, langkirke oppført i 1738, og kjent for sine vakre malerier på alle vegger og tak. Kirken ble oppført av de fire familier fra Stor-Elvdal som hadde vært de første kolonister i Sollia 50 år tidligere. Sitt nåværende avtrappede utseende fikk kirken på 1800-tallet. I 1840-43 ble skipet forlenget mot vest med en smalere og lavere del og et sakristi i øst. Over skipet er en takrytter med ny tårnkledning fra 1857. Interiøret er gjennomdekorert med blant annet marmorering, blomster og akantusranker på veggene. Dekoren ble "oppfrisket" av dekormaler Albert Tønnesen i 1908-09. Bak alteret og prekestolen er det fortsatt originale dekorfelt bevart. Dekoren i skipets vestre del er fra 1840-43 etter mønster av eldste del. I himlingen er det skyer og i korhimlingen Christian den 6. kongemonogram og engler som holder en laurbærkrans med tekst. Over korbuen, sett fra koret, er prestefølgets reise over fjellet til innvielsen av kirken malt. Over korbuen i skipet er Guds øye flankert av to malte rammer med bibelvers og to engler med et skriftbånd. På galleriet i vest er brystningenes fyllinger dekorert med 10 apostler og Paulus, malt av Erich Wallin i 1745. Det meste av inventaret er fra 1740-tallet. Altertavlen er fra 1740-45 og har et stort midtfelt med et utskåret krusifiks flankert av sørgende Maria og Johannes. I kirken henger det også flere malerier fra 1700-taller, som minnetavlen, epitafiet, over Engebret Jonssen fra Sollien.